Slemme familiemedlemmer

Nå er egentlig jeg VEEELDIG heldig med min familie. Selv om jeg er enebarn (og utrolig bortskjemt) er jeg så heldig at jeg har en hel bunch med festlige tanter, onkler og søskenbarn. Noen er nok en mellomting mellom søsken og søskenbarn, uten at jeg helt vet navnet på akkurat det hehe.

Men at de alltid er snille, DET er å overdrive. Når jeg tenker tilbake på mine 30 år, så oppdager jeg at: faktisk, ganske mange har vært litt ufine med stakkars lille Eva

•  Mitt kjære søskenbarn Ronny, tilbragte mange sommere med rett å slett å hoppe på kroppen min. DVS hoppet jeg uti vannet fra en brygge, tok det ett nanosekund før Ronny hoppet etter på AKKURAT samme sted. Ganske smertefult, men det gav nok ganske mye latter både for Ronny og alle de andre (litt mer usikker på meg hehehe)
• Pappa skulle tulle med en fluesmekker = jeg endte opp med å ha hjørnet av fluesmekkeren MERKET inn i huden som en noe hoven firkant. 
• Mona søskenbarn- skremte livet av meg da jeg var liten, med at hun plutselig dukket opp med "æsj i tenna" Eva godtar ikke tannregulering sånn helt uten videre.
• Cato søskenbarn kastet en tresko i panna mi, fordi.....ehhh......(jeg TROR det hadde noe med at jeg var en 8 år yngre snørrunge, men det nekter jeg å innrømme)
• Linda søskenbarn har som skrevet tidligere, prøvd å lære meg å røyke mange ganger. Hun startet nok med stuntet da jeg var litt for ung, men jeg har klart å stå imot
• Fadderungen min Elise, var 4 år og gav meg klar beskjed om at: dersom jeg ønsket å finne meg en mann, så måtte jeg begynne å pynte meg mer - ha på kjole og sånn!! (møkkaunge :P)

Sympati-erklæringer er herved på sin plass.

Stakkars Eva