Nær-døden-opplevelse!

Ja det er helt sant - jeg har akkurat hatt det!

Jeg har i lengre tid slitt med vond nakke og skulder på høyre side. Det er ikke sånn akutt stivt og vondt, men jeg har mer eller mindre vondt gjennom hele dagen. Frem til nå, har det lissom gått greit med litt ibux og varmeflaske - men måtte til slutt erkjenne at jeg nok ikke helt klarte å bli kvitt shiiiten alene. Samboer er også litt lei av min gnåling om massasje, når det ikke har hjulpet i det hele tatt.

Så jeg gikk til lege - og han henviste meg til FYSIOTERAPEUT!!!

Jeg har da vært til fysioterapeut tidligere jeg, og det har da vært en positiv opplevelse. Fine øvelser, god og fungerende behandling. Så jeg var optimistisk da jeg dukka opp på fysioterapeutens kontor kl 11.30

Ut møter meg en ung, søt og veldig hyggelig dame - som startet med å stille spørsmål vedr. når plagene har startet, hva jeg jobber med etc. Så langt - alt bare bra. Eva er optimistisk.

Det er nå KJÆRRINGA viser sitt sanne jeg:


"Bare sett deg på benken her du, så skal jeg kjenne litt for å finne litt mer ut av smertene dine"
Jahh, jeg gjorde jo som hun sa jeg, satte meg på benken og hun hoppet opp på benken bak meg - og så hører jeg hun sier med sin søte stemme


"Er det her det gjør vondt???" 
Og i det jeg hører ordet vondt, kjenner jeg en smerte i nakken som føles ut som hun brukte en nål som hun satte ca 30 cm inn i nakken min
Med tårer i øya, får jeg nikket litt bekreftende - før hun tester ut litt andre øvelser - strekker meg i nakken og slikt. Dette gikk ganske greit - vondt ja, men uten tvil overkommelig.
Men det er kansje nå setningen man IKKE vil høre, dukker opp


"Behandlingen er med nåler - det er ganske vondt, men det er bare å skrike og gråte dersom du må det."
Med sammenbitte tenner tenker jeg at jeg må jo hoppe i dette her. Nakken min blir jo IKKE bedre av å blåse på den, så jeg nikker litt engstelig og får beskjed om å legge meg på magen ned på benken, så ho kan sette noen nåler på meg.


"Sånn da setter jeg en nål, du vil merke et stikk og litt ubehag"
LITT ubehag??? jaja, kjenner at tårene er på vei frem, men jeg klarer jo å holde imot da - puster som om jeg fikk betalt for dype trekk. Kjenner at jeg klarer å beherske smerten, og roer meg bitte litt.


"Da skal jeg bare massere litt der du har fått nåla"
Åhhh i svarte hælvestes mannen med ljå - det frem til nå var jo bare KOSING det, før denne smerten dukka opp. Aner ikke helt om jeg skal holde pusten, puste, slå dama, løpe vekk!! Jeg vet bare at det er vondt....rett og slett JÆVLI vondt!!
Jeg hører min egen stemme, mens jeg kjenner at jeg gråter kansje bitte litt "DU ER SIKKERT EN SNILL PERSON INNERST INNE"


"Sånn, nå er vi snart ferdig"
Lyden av de ordene var fantastisk!!  Siden jeg for et par sekunder siden, var overbevist om at dama kom til å ta livet av meg - så var det nyyydelig å høre at jeg faktisk ikke skulle dø - og at dette snart var over. I det jeg reiser meg opp, ser jeg søte mascara tårer på benken hennes.


"Du var kjempeflink, du kommer til å ha vondt en stund, en dag eller to. Viktig med intensiv behandling, så kom tilbake på fredag du"
Åhhh HERRRRRRLIG som jeg gleder meg til fredag!! Og ny date med fysiodama