(dagsavisen.no)
For noen år siden, når jeg bodde i Valdres møtte jeg ei vettskremt jente full av sår. Rett og slett- jenta var livredd og hun var full av sår og arr. Veien hun skulle gå, skjønte jeg kom til å bli lang og vanskelig - jævli vanskelig!!! Jeg flyttet kort tid etter, og fikk aldri sett det arbeidet hun la ned for å overvinne demonene sine.
Et par år senere havnet jeg helt tilfeldig innom bloggen hennes - Only a little bit insane, thats all. Her fikk jeg se, her fikk jeg lese!! Hun skriver om sin vei ut av lidelsen sin, om oppturene og nedturene. Tror mange ikke vet hvor flink den jenta har vært. Jeg ble så stolt på hennes vegne -så ekstremt stolt!!! Ta gjerne en tur innom og les om hennes hverdag. Kansje noen får seg noen aha opplevelser og kansje også litt andre måter å tenke på selvskadere på!!!
Jeg spurte om hun også ville skrive litt her på bloggen min, og jaggu sa ho ja. I morgen kommer hennes innlegg her, og håper dere vil like det. Jeg satt i alle fall med tårer i øynene og ville gi ho en utrolig stor klem.
Sterk historie ..
SvarSlettJeg kan tenke meg man får oppleve mye-både på godt og vondt når man jobber i psykiatrien.
SvarSlettJeg har FULL RESPEKT for alle som jobber innenfor det, kan tenke meg det kan være veldig krevendes til tider..!
Men jeg blir rørt av det du har skrevet, ja faktisk falt det noen tårer samtidig som smilet kom! :)
Jeg sender deg en stor cyberklem :)
Du er virkelig en HERLIG person Eva