17 år og GRAVID??

Hva gjorde du når du var 17 år?? Når jeg tenker tilbake, var det en tid preget av mye festing, skolegang, bitte litt jobbing men mest av alt VENNER!! Jeg hadde da fremdeles ikke bestemt meg for hva jeg skulle bli når jeg ble stor, mamma hadde på den tiden gått fra å være grusom (som intens tenåring jeg var) til å være en svært god støttespiller - men mamma var GAMMEL, hun var jo mamma!!!!

Renate er en av mine nydelige venner - en mer fantastisk person skal man jammen lete lenge etter. Hun er snill, real, tålmodig, morsom, reflektert og ærlig! Renate er UNG, men på mange måter har hun vært voksen lenge. Men faktisk - Renate, hun klarer ALT hun!!! Makan til dame!!!!

________________________________________________________________

Hei alle blogglesere på lille hjørnet J Jeg har fått en henvendelse fra Eva om å skrive innlegg om hvordan det er å bli mor i ung alder. Dette takker jeg så ærbødigst for. Det skal sies at jeg har en liten skjult drøm om å bli en ”sånn” blogger som Eva. Masse humor, samt at hun tar opp viktige og engasjerende tema. Å sannelig ble ikke mine drømmer hørt. ”A moment in the spotligth” sier ikke jeg nei takk til J Here we go…

Mitt navn er Renate, og er 32 år. Har tre nydelig barn,  Thorgrim (9), Solvår (12), og Sondre (15). Med en kjapp hoderegning så skjønner dere at jeg var 17 år da Sondre kom til verden. Det hele startet på en nydelig vårdag i Mars -96-. Sola skinte og jeg var våryr og ung…nei da, jeg skal spare dere for detaljer. Så rosenrødt var det IKKE, selv om jeg på den tiden hadde en oppfattelse av verden besto av nydelige ponnier som spiste regnbuer og bæsjet sommerfugler (sagt av Horton). Det var en vårdag i Mars -96- jeg fant ut at jeg var gravid. På dette tidspunktet var min største bekymring hvordan jeg skulle fortelle dette hjemme. Tiden gikk og jeg fortrengte hele graviditeten. Hva jeg tenkte kan jeg ikke med sikkerhet si, men det var vel en kombinasjon av frykt for hva som skulle møte meg, samt en flukt fra å måtte fortelle dette til mine foreldre. Jeg oppsøkte lege også ganske sent, faktisk så sent at det begynte å haste med ultralyd. Så når brevet om time til ultralydundersøkelsen kom med en dags varsel var det ingen vei utenom mine foreldre lengre. Jeg skreik og hylte så snørr og tårer rant, husker de ble kjempebekymret for hva i all verden som hadde skjedd. Besteforeldre budskapet tok de veldig med fatning, de var nok så lettet over at det faktisk ikke hadde godt et liv, men i stede spiret et liv etter at de endelig fikk greie på hva som hadde skjedd innimellom all hylingen, snørret og tårene.

Min daværende kjæreste avtjente førstegangstjeneste under siste del av graviditeten, så jeg var mye overlatt til meg selv. Vennene mine hadde naturligvis andre ting å fordrive fritiden sin med. Jeg var mye syk, gikk inn og ut fra sykehus. I de to siste mnd av svangerskapet ble jeg innlagt med svangerskapsforgiftning. Ser nå i ”voksen” alder hvor lett jeg tok på ting. Jeg hadde åtte mnd til rådighet til å forberede meg til det som ventet. Ikke nødvendig vettu, alt ordner da seg for snille jenter.  På dette tidspunktet var jeg uredd!! Fødselen ble satt i gang 1 mnd før termin. Så uforberedt som jeg var til fødselen ønsker jeg ikke min verste fiende en gang J Skal ikke gå inn på selve fødselsdetaljene, men vil tro jordmødrene og barnepleierne som sto til vår disposisjon fikk se et skrekkeksempel på uforberedte foreldre J

Sondre kom til verden, og ponniene som spiste regnbuer og bæsjet sommerfugler forsvant, men på samme tid så fikk jeg den skjønneste sønnen som noen gang hadde blitt skapt. En massiv forandring skjedde med meg, plutselig ble jeg livredd. Livredd for det ansvaret som jeg hadde fått. Husker spesielt min første natt som mamma. Barnepleierne hadde Sondre hos seg den natten, de mente tydeligvis at jeg trengte ro og hvile. Det trengte jeg slettes ikke, men redd og usikker som jeg var så fortalte jeg ikke at jeg ønsket Sondre sammen med meg. Jeg hadde en kropp fylt med adrenalin over det miraklet som jeg hadde vært med på. Ja for det er vel vi alle som er blitt foreldre enige i at det er et MIRAKEL! Jeg kunne ikke stirre meg ferdig på min nydelige gutt. Som natten gikk så begynte jeg å bekymre meg for neste dag når jeg skulle hente Sondre på barnerommet. Ville jeg kjenne igjen Sondre blant alle disse babyene? Den bekymringen ble kortvarig, for selvfølgelig så jeg hvem som var min baby når jeg entret barnerommet. Han var jo den nydeligste av de alle. Min Sondre <3

 Mammarollen ble aldri noe problem. Selvfølgelig kunne jeg nevnt i fleng utfordringer jeg har stått ovenfor, men de er vel like for oss alle mødre tenker jeg. Å være mor er ingen enkel jobb, men det er noe med morsinstinktet som former deg til en helt annen person over natten. Om jeg var voksen kan vel diskuteres, i hvert fall når du bli mor så blir du ”tvunget” voksen om du så er 17 eller 25. Største utfordringen for meg i hverdagen som nybakt mamma var alle fordommene som jeg følte jeg møtte. På en måte så kan jeg forstå deres fordommer, på en annen side så vitner det for meg om mangelfull kunnskap og holdninger. Vi kan ikke dra alle over den samme kammen. På et tidspunktet følte jeg at jeg ble satt i en bås ”ung mor går ALDRI i verden bra”! Jeg ble nok av mange sett på som ressurssvak. Nå skal det sies at ressurssvake og resurssterke foreldre er en betegnelse jeg IKKE liker. Hvem er vi som føler vi kan sette foreldre i den ressurssvake eller ressurssterke båsen?! Hvor mange ganger hører vi ikke andre si: ”ja men de er jo så heldige som har slike ressurssterke foreldre”. Jeg følte meg så absolutt ikke ressurssvakt. Jeg hadde kanskje ikke overflod av materielle og økonomiske ressurser, men jeg har hatt overflod med menneskelige ressurser som kjærlighet og omsorg.

Om man er en god mor eller ei kan ikke sees i sammenheng med alder. Jeg som andre førstegangsfødende har feilet masse og lært av mine feil.  Dette uavhengig av min alder. Jeg personlig tror ikke at den perfekte mor finnes, og jeg tror at det samfunnsskapte idealet på en perfekt mor ikke noe en bør strebe etter, uansett alder. Er du en dårligere mor når du er trygdet? 17 år? Enslig? Eller gjenspeiler hvilke klær mor og barn har en god mor? Ja spørsmålene blir for meg mange, for det viser seg stadig vekk at det er slike fordommer som kommer til utrykk. Har du samtidig med disse faktorene ikke alderen ved din side så er du automatisk forhåndsdømt. Nå sier ikke jeg med dette at alle gjør det, eller om det er rett eller galt og bli en ung mor. Jeg kan bare snakke fra egen erfaring. Jeg ofret venner, ungdomstid og utdanning den dagen jeg ble mor for første gangen som 17 åring. Men det offeret hadde jeg glatt gjort en gang til, for hva fikk jeg isteden? Jeg fikk verdens flotteste sønn. Nå har ikke alt bestandig vært en dans på roser, men jeg har ikke ville byttet det bort for alt i verden. Jeg vet jeg har gitt alle mine barn (igjen uavhengig av hvor gammel jeg var når de ble født) en god og trygg oppvekst, og forhåpentligvis en god ballast som de kan ta med seg videre i livet. Jeg har tre nydelige barn, mann som jeg elsker, jobb og utdannelse som jeg er stolt over og et eget hjem. Dette kom for meg kanskje i motsatt rekkefølge en hos mange andre, men pokker jeg er ikke noe mindre stolt av den grunn! Så budskapet ut i fra egne erfaringer som ung mor må være at vi alle må reflekterer over våre egne fordommer. Jeg er fra langt fordomsfri, men evner vi å reflektere rundt det så er vi kommet et langt stykke på rett vei. Vi må vise ydmykhet ovenfor hverandres valg, og passe på å ikke tilegne hverandre egenskaper som den andre ikke kan vedkjenne seg.

PS: En negativ ting med å bli så ung mor må være at jeg allerede om noen år kan risikere å bli bestemor. Hjeeeelp det er jeg jo ALT for ung til J Men utfordringen skal jeg ta, håper bare ikke jeg møter de samme fordommene som ung bestemor som jeg gjorde som ung mor….hehehe. Takk for meg!