Eller som meg på mandag kveld - TRYNA midt i trappa inne på OTI-senteret på Orkanger.
Asså, hvordan JEG klarer det var superenkelt.
Jeg var på vei opp trappa
+ samboer skulle gå ut i bilen med noen shoppingposer (faktisk var de IKKE mine denne gangen)
= Eva som bare skal fortelle en totalt uvesentlig ting til, snur seg i trappa og så bare blir det sånn : EVA LIGGER MIDT I TRAPPA!!!
Men det er da vi blir superflaue og sjenerte, og spretter opp og går videre samtidig som vi later som om INGENTING har skjedd. Om vi halter, blør fra kneet eller slo håndledd - spiller absolutt ingen rolle. Vi later som ingenting til vi har kommet i sikkerhet bak nærmeste hjørne.
Evt. vi kan ta MIN variant. Jeg lo og lo og lo - tårene trilla og jeg flira resten av trappa samt at jeg måtte fortelle samboer det med EN GANG jeg så han.
Han snakket forresten da noe om at man ikke alltid trenger å fortelle alt
.......men jeg fikk ikke helt med meg den historien.
Hahahaha...kjenner meg SÅ igjen. Thomas synes det er pinlig å se meg tryne. Da vedkjenner han seg ikke snuppa si, men streber elegant videre:)
SvarSlettBeen there, done that og ler meg alltid skakk av meg selv. Humor og selvironi fungere mot de fleste pinlige hendelser;)
SvarSlettStakkars deg Renate - jeg hadde ledd sammens med deg :P
SvarSlett