Gutta på 7 fikk klar beskjed om å delta, og motvillig trakk de seg mot rommet.
En svart søppelsekk med leker som skulle kastes, en stor plastboks med leker som skulle på loftet. Samboer og jeg var klare, mange av lekene hadde de jo ikke lekt med kansje på flere år. De bare lå på rommet og samlet støv, og brukte plass.
Første bil ble holdt opp, og et stk 7 åring hyyyler lykkelig at jo det var favorittbilen. Bil nr to likesån. Et stk mangelfull legobåt ble vist frem, og andre 7-åring konkluderte klart og tydelig at JODA, den pleide han å leke mye med. Samboer og jeg tittet på hverandre og vi aner hvor dette kommer til å ende.
INGENTING ville de kaste. Gamle bamser, babybøker og defekte radiostyrte biler - ALT var nå blitt til favorittlekene, og absolutt ikkeno skulle fjernes. Samboer rev seg i håret, og jeg hørte at stemmen min ikke var like tålmodig og optimistisk lenger. Midt under ryddeseansen, fant en 7-åring ut at det var tiden for en trommesolo, mens 7-åring nr to fant en tom plastboks som han prøvde å få plass oppi UTEN leker.
Med litt tvang og makt.....ble det fylt opp en stor pose som skulle kastes. En boks skulle på loftet, og rommet ble generelt mye ryddigere - men jeg er usikker på hvor lenge. Hadde det vært opp til meg, skulle vi nemlig ha kastet i alle fall det dobbelte
hehe husker jeg og min søster var igjennom det samme scenarioet når vi var små:p hvorfor kaste noe en KAN finne på å leke med engang;)
SvarSlett