Men rett før samboer dro på jobb nå sist, så var jeg litt oppgitt fordi vi har litt rå ved, og jeg føler at vi har et noget høyt forbruk av opptenningsbriketter.
Så i min sutretilværelse klager jeg min nød til samboer "Åhhh denne veden vi har, er så vrien å få fyr på" Jeg sier jo ikke at jeg IKKE får det til, men det har lissom vært endeløse turer til ovnen med papir, lysrester og ja....opptenningsbriketter.
Samboer er jo roligheten selv, og smiler bare søtt mens han sier - "Jammen så la meg vise deg da"
Åhhh NEI DU, jeg KAN jo fyre i ovnen......jeg vil jo bare sutre over at det ikke går så lett. Jeg skal alldeles ikke ha han til å vise meg hvordan det skal gjøres.
Men samboer er jo like rolig og fortsetter "Joda Eva, la meg vise deg hvordan jeg gjør det" Og jada, må nok si det - litt på trass bestemmer jeg meg for å la han vise meg hvor "lett" det er. Jeg VET jo at det er lett, det er jo bare veden vår som er litt rå.
Samboer sier....gjør sånn og sånn!! Og det er jo faktisk NESTEN helt identisk med det jeg har gjort før også, bare at han bruker en vedkubbe til. Så litt flirfull tenner jeg på, og ser at denne forbanna flammen ALDRI slutter. Det funka jo som fy!!
Dette her har jeg egentlig ikke skjønt en dritt av, fordi.......det ER det samme som jeg gjør, bare med en så bitte liten ubetydelig vri.
Men nå har samboer vært borte i 14 dager, og ehhh kremt, jeg har aldri hatt problemer med å få fyr i ovnen etterpå. Men DETTE vil jeg ikke fortelle samboer asså. For atter....ehhh.....jeg var vel ganske så sikker på at han IKKE klarte å lære meg dette, og jeg tror jeg fortalte han det ganske så mange ganger også!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar