Laaaange bilturer

Jeg er litt ambivalent når det kommer til bilturer. Da jeg var lita jente, husker jeg godt at jeg ble bilsjuk støtt og stadig - og har prøvd de fleste av misslykkede kjærringråd - lakris, tape, metallarmebånd etc.
Men etter jeg fylte 18 år, så har det lissom vært meg som har sitti bak rattet, og da blir lissom bilsjuken borte.

Men i de siste årene, så har jeg måttet innse at det er en MANNETING å kjøre bil, så jeg blir elegant plassert i passasjersetet, mens samboer trygt frakter meg fra A til B!! Stort sett er jeg happy for dette, men dessverre har nok noen av mine barndomsproblemer igjen dukket opp. Man kan visst bli bilsjuk når man er voksen også (samboer vil her GJERNE påpeke at det ikke har noe med hans kjøring å gjøre -  for i følge han selv, kjører han pent til enhver tid - og strekningen Frøya - Orkanger skal man visst kjøre slik som han)


Men fra Frøya til Rakkestad er det 70 mil - japp 70 lange mil!!!! Og i jula så var det igjen på tide med bilkjøring.
Men veittu - det var faktisk veldig hyggelig. Samboer hadde smurt matpakke, kokt kaffe og plassert nok sjokkis i handskerommet. Jeg hadde laget ny spotify-liste og så var vi klare for avgang.
11 timer i bilen gikk superfint både til og fra østfold. Vi synger litt og skravler masse masse. Vi redder faktisk verden minst 3 ganger i løpet av en slik tur. I tillegg snakker vi om ferier, julegaver, fremtiden, fortiden, sjokolade, vin og ellers.....ALT som faller ned i hodet på oss.

Det er faktisk veldig koselig å tilbringe 11 timer med samboer!!! Han er nemlig ganske så festlig å være på tur sammens med!!