Jahhh rett og slett - gjør du det??? Juger du??
Fra vi er helt små får vi beskjed om at det ikke er pent å juge. Vi får både kjeft og refs dersom mamma, pappa eller andre tar oss i å pynte litt på sannheten slik at det ikke skal bli så ubehagelig å være oss.
Men hva med når vi blir store - er det noe bedre da?? Disse småkalte hvite løgner som på en måte er godtatt. Hvor starter dem - og ikke minst hvor ender dem??
- Forteller du barna dine om julenissen??
- Karius og baktus - er de nevnt en sen kveld under tannpuss??
- Dersom venninna di forteller at hun har møtt mannen i sitt lit - forteller du at du ikke tåler typen????
- Når samme venninne hylgriner fordi han IKKE var drømmemannen, sier du at ho er søt og vakker - der ho sitter med mascara på nesa og hovne øyer??
Jahhh juger du?
Jeg juger *fnise* spesielt når jeg forteller engasjerte historier
(de blir så utrolig mye bedre dersom jeg kan overdrive litt ekstra)
Når er det ok å juge og når er det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar