(er i alle fall bilde av banen, selv om det faktisk er sommer og sol akkurat nå hitra-froya.no
Jeg var på fotballkamp her om dagen!
Men jeg kjenner jeg får tydelig flashback til min fantastiske håndball-kariere. Her sitter jeg i strålende sol på tribunen for å se kampen. Og så starter heiagjengen!!! Det er helt umulig å ikke rope, klappe, vræle og gi min enorme "støtte" til spillerne. Jeg tenker at de helt sikkert ønsker 22 mammaer/pappaer/tanter/ bestefedre på sidelinja som roper alt de kan for å vise hva de mener om kampen.
Stå på - løp på - ikke gi deg - den rekker du - offside - hands - innkast - ikke stopp!!
Dette er innspill jeg og andre virkelig følte for å fortelle spillerne i tide og utide. Dommeren fikk også regelmessig informasjon om hvordan spillet FAKTISK var, og om ballen var utenfor linjen eller at det var offside. Selvfølgelig skal vi være så snille så vi gir dommeren denne informasjonen - han burde være særdeles takknemmelig når jeg tenker meg om!!
Men det som er litt rart, er jo at all denne flotte, snille og hyggelige tilbakemeldingen IKKE helt samsvarer med hvordan jeg opplevde det når jeg spilte håndball. Jeg VET jeg gav mamma munnkurv foran ganske mange kamper, og jeg kan også huske jeg i en kamp STOPPET HELT OPP, for å peke ut mamma på tribuna for å vise ho HYSJ tegnet!!!
Men det må ha vært noe helt annet.
Den heiagjengen JEG nå er med i, vi er bare snille
og alle spillerne setter sikkert utrolig pris på vår entusiasme!!
Helt sikkert!!!!!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar