På bussen hører man gullkorn....





Følgende scenario foregår fredag kveld på bussen hjem fra Trondheim til Frøya. Jeg er sliten, glad men mest veldig klar for å komme meg hjem.

Fredagsbussen til frøya kan være bestående av litt ehhh lystige ungdommer for å si det slik. Men de er festlige. Bak meg satte 2 sjarmerende gutter som både spilte musikk for meg og skravlet i telefonen med lettere sjarmerende berusede kompiser. Jeg trakk på smilebåndet ganske mange ganger.

Men dagens gullkorn er
- Gutt nr 1 "døhhhh har vi kjørt gjennom tunellen ennå???"
- Gutt nr 2 "Næsj, det er da en stund igjen til den"
- Gutt nr 1 " Dæhhhh da må jeg jaggu ha blunka lenge"


Hvordan holde seg alvorlig???? Jeg holdt på å daue. Jeg hadde lyst til å klemme gutten, for jeg humra hele bussturen hjem.