søndag 31. juli 2011

Fotballkamp FFK mot Brann!!

(abcnyheter.no)

Samboer er fotball-idiot, tenåring spiller fotball, 5-åringene heier på Liverpool, Frøya og RBK!!
Jeg har derfor innsett at fotball vil være en ganske så stor del av livet mitt i lang tid fremover, og isteden for å irritere meg over at tv kontrollen er opptatt hver søndag, så slenger jeg meg heller med og heier på Fredrikstad og Sarpsborg (joda det ER lov å heie på to lag - noe samboer egentlig mener er en grusom synd)

I sommer spilte Fredrikstad mot Brann på Fredrikstad station, og siden vi da befant oss i indre østfold, ble det en tur dit for oss. Dette var en knallbra ettermiddag, hvor stadioen var nesten full, sola skinte....
......og vi kan da ikke unngå å få med at FFK vant 4-2

Lykkelige, slitne og særdeles fornøyde gikk vi derfor for å finne bilen vår, og så kjøre hjem til Rakkestad.

Visste dere at parkeringshus faktisk STENGER??????

For å si det sånn: Det visste IKKE vi!!!!

Totalt forvirra kommer vi til en STENGT port kl 21.15, og både samboer og jeg så nok ut som 2 malplasserte marsboere som tilfeldigvis våkna her på jorda.
Det tok ganske lang tid før vi skjønte hva som hadde skjedd
OG HIMMEL SOM JEG LO!!!!!!!!!!!!!!!!

Heldigvis er samboer av den fornuftige og praktiske typen - så innen jeg var ferdig med å le, hadde han funnet frem tlf nummer til Securitas og var klar for å få ut den forbanna bilen.
Da dukket det opp flere personer som også hadde gjort samme blemmen.
Til slutt stod vi 10 personer, som sårt lengtet etter 4 ulike biler. (nå skal det sies at jeg var den ENESTE FFK-patrioten der, så jeg passet på å regelmessig informere de andre som stod der, om sluttresultatet)

Så ca 2 timer ETTER ankomst, kom en hyggelig securitas vakt og låste opp for oss (tok selvfølgelig 500,- i betaling for gjerningen). Flirfulle og trøtte dro vi hjem til Rakkestad - med et par erfaringer rikere.
Torvbyen i Fredrikstad STENGER parkeringshuset sitt!!!!
Informasjon om hva du skal gjøre dersom dette skjer, står på INNSIDEN av porten, 
som du da ikke ser dersom porten er nede - noe den er når den er stengt!!!


The end!!

lørdag 30. juli 2011

Hva kan man snakke om under en middag??


Jeg har vært i diverse festivitas denne sommeren, og jeg storkoser meg når jeg kan spise enorme mengder mat og skravle med hyggelige folk. Blir alltid litt glad når jeg møter folk som har en hverdag HELT ulik min, og som kan lære meg nye ting og nye synspunkter.
Men disse små samtalene kan innimellom vri seg til å bli litt....ehhh......sære????

I ett av disse fine sammenkomstene ble jeg sittende og snakke med en eldre person på ca 75 år. Vi hadde en utrolig hyggelig samtale om gamledager, Frøya, barn og barnebarn, sommervær og alt man kan prate om. Vi kom oss gjennom masse deilig mat, og jeg hadde da kommet meg over på desserten.

Sjenert som jeg var, hadde jeg bare TOPPET tallerken med jordbær, is, kake, kringle og alt annet som smaker nydelig. Finner plassen min og fyller i kaffe til min snakkepartner og meg selv. I det jeg fyller skjea mi med nydelig kake og skal sette den til munnen hører jeg "jahh, og så har jeg fått så mye hemoroider i det siste, men det hadde trolig sammenheng med tykktarmskreften min"
Asså.....WHAAAT?????? Her ble jeg sittende LITT forvirret. Nå kan jeg gjerne høre på noen snakke om sykdommer, og få forklart hvordan de har hatt det i det siste. Jeg kan være støttende og oppmuntrende når noen trenger at jeg er det. Men akkurat når jeg spiser kake - vil jeg absolutt ikke ha et syn på netthinna som omhandler hemoroider!!!!

Hva tenker dere andre??? Finnes det temaer man ikke tar midt under desserten, middagen eller selskapet generelt?? Det skal sies at jeg satte fra meg maten, tok en lang prat.....og fortsatte på kaka mi etterpå.


Det ble en fin kveld til tross for hemoroider hihi!!!!

fredag 29. juli 2011

Jeg smiler og tørker tårer over barns tanker om verden.....

(bildet er IKKE tatt fra i sommer nei, men gutten og sykkelen er identisk med historien under)
Må også legge til at støttehjulene heller ikke finnes lenger!!!

Etter forrige helgs hendelser, blir jeg ofte sittende å tenke. Jeg tenker på fremtiden, fortiden, nåtiden..... jeg tenker på mitt trygge lille liv, som plutselig ikke var så trygt lenger. Plutselig har jeg blitt redd for å miste de som betyr noe for meg - jeg har vel alltid vært redd for å miste dem, men nå virker det nesten som en reell trussel.

Det er da godt å se noen som ikke deler mine bekymringer og tanker. For noen er verden et trygt sted hvor de kan leve uten de store bekymringene. Spesielt gjelder dette når du er 5 år, og du ser på pappa som din store helt, og alt utenfor 1km radius faktisk ikke eksisterer.

En liten søt historie fra sommerferien som gjorde at jeg tørket tårer og smilte:
Gutta til samboer er tvillinger på 5 år. De er hverandres aller beste venn, sosiale, sympatiske, trygge, tillitsfulle og ganske energiske.
I sommer var vi ute på sykletur - hvor de sykla på sine tøffe knall grønne sykler, mens jeg og samboer gikk ved siden av og prøvde å få de til å forstå at LØSGRUS kan by på utfordringer når man panikkbremser.

Jeg gikk da bak ett stykk lykkelig 5-åring, som sykler imot 3 litt større gutter som sparker fotball på en plen.
I våre voksenliv, ville dette møtet ha resultert i at vi nikket beskjedent, sagt hei eller bare tuslet forbi uten å si noe i det hele tatt.
Dette gjøres IKKE når man er 5 år og superstolt av sykkelen som ikke har støttehjul på.
"HEEEIA" - hører jeg en overlykkelig 5 åring hyle ut.
Så snur han seg til meg og sier "Jeg kjenner de jeg" (nå visste jeg at han aldri hadde møtt disse gutta før, men dette var uten tvil noe som kalles en bagatell og noe som var totalt uviktig)
De litt eldre guttene har nå blitt oppmerksom på denne banden bestående av to små og to store, og roper litt beskjedent "Hei - hvem er det???" Tror de var litt usikre på hvem vi var ja.

5-åringen ser ikke denne forvirra tilbakemeldingen, og svarer med den største naturlighet.
"Tvilling 1 og tvilling 2 vel"  (ja jeg sensurerer navnene.......han ropte selvfølgelig ikke tvilling 1 og tvilling 2 - men dere skjønner poenget)
Litt lav fnising fra de andre guttene kommer, mens de skjønner at dette er en happy gutt som ikke vil gi seg med det første. Så gutta de vinker energisk til oss i det vi sykler/går forbi.
Igjen snur en fornøyd 5åring seg til meg og sier "Skal leke med de etterpå jeg"

Der rant tårene mine, mens jeg smilte fra øret til øret. (jada, jeg er sentimental innimellom......bare er sånn)

Jeg så da ryggen på en "liten" 5-åring, med en STOR hjelm og en liten sykkel. 
Verden hans består av bare gode og snille mennesker, man kan bli kjent med og leke med. 
Det er ingen som er slemme, onde eller vil han vondt. De man ikke vet hvem er, kan man bli kjent med - og fordommer og slike ting......eksisterer bare ikke!!!


Vi har mye å lære av barn!!

torsdag 28. juli 2011

Hva trenger man på tur??

Ferieminner 2011


For å forstå historien må jeg dele litt kjedelig info først:
I år dro jeg og 2 stk 5-åringer til østfold en dag før samboer og tenåring. Vi tok fly fra Værnes til Østfold, mens samboer og tenåring skulle ankomme østfold med bil dagen etter. De skulle blant annet ha et stopp på Sjoa for å rafte, og gjøre "voksne-ting" 

- Stakkars tenåring i huset var så uheldig at han glemte alle lommepengene sine hjemme på Frøya, når vi dro til Østfold. Asså - det er ikke stakkars fordi han da ikke hadde penger. Det var mest stakkars fordi ett stk energisk og plagende samboer IKKE lot en eneste sjanse gå fra seg for å minne han på dette - og gjenta hvor surrete tenåring faktisk var. Første kvelden tror jeg at jeg hørte om denne STORE glippen minst 10 ganger.

Men så skulle han jammen få igjen også denne samboer......

Den samme kvelden etter å ha hørt om penge-glemmingen x antall ganger.
Jeg: "Du, kan ikke du gå ut i bilen og hente bagen med klærne til tvillingene??"
Samboer : "Ehhhhhhhhhh" (vil gjerne legge til at jeg da så på to store øyer, og et par hender som febrilsk klødde seg i hodet"
Jeg: (her kom nok stemmen min et par hakk opp i tonefall) "Tuller du??????"
Samboer: "Ehhhhhhhhhh" (her ser jeg anntydning til smiskesmilet hans og et par bedende rådyrøyne)
Jeg: Har du glemt bagen med ALLE klærne til tvillingene????
Samboer: "Ehhhhh JA!!!"
Jeg: her begynner jeg faktisk å fnise
Samboer/ Jeg : SHOPPING!!!!!!

Så der stod vi i østfold på vår 18 dagers lange ferie. 
Jammen godt det er salg på diverse klesbutikker på sommeren.

Så når jeg kom hjem fra ferie - fant jeg et stk pakket bag med rene klær, 
som fint kunne legges tilbake i skapet sitt!!!

onsdag 27. juli 2011

Ferien er over og hverdagen er tilbake!!

(bestiller sol for de neste 4 ukene også jeg)

Selv om våre tanker selvfølgelig ligger hos de pårørende og berørte i Oslo og Utøya, 
så går dagene videre og hverdagen har kommet tilbake etter sommerferie.

Vi har hatt 18 flotte dager i Rakkestad, Østfold.
Dagene har vært brukt til bading i Kløsa og Kølviken, badeland i Askim, godteriturer til Sverige (tradisjonen tro nemlig, så er dette en særdeles viktig sommertradisjon) båttur i Kløsa, Oslo tur, Tusenfryd, kino +++ masse masse mer.
Bør sikkert legge til enorme mengder is, jordbær, grillmat og brus!!

Nå er gutta videre på ferie med mamman sin, samboer dro direkte på jobb og jeg dro alene tilbake til Frøya. Jeg er tilbake i hverdagen, og klar for 14 dager med litt for mye jobbing, besøk av familie fra sunnmøre, samt en real husvask!! Det var vel hyggelige planer??? (i alle fall besøk da......)

Hvordan er det med dere alle?? 
Har dere hatt det fint mens vi har vært borte??

mandag 25. juli 2011

En ny dag - en ny uke...

Jeg er ganske tom for ord etter helgas grusomme hendelse. 
Jeg klarer ikke forstå, forklare eller godta! 
Vi har hatt på tv, fulgt aviser, internett og tekst tv kontinuerlig siden fredag ettermiddag. 

Mine tanker og dypeste medfølelse går til alle de berørte i Oslo og Utøya.




søndag 24. juli 2011

Blogganbefaling - sminke og stæsj



Jeg havnet tilfeldigvis innom denne bloggen her My simple Little Pleasures og jeg ble utrolig fascinert. At man kan gjøre så mye kreativt med NEGLER, hadde jeg vel aldri trodd.

Asså, jeg har da hørt om både akrylnegler og fransk manikyr - så jeg er da ikke helt borte. 
Men at man kan lakke neglene slik, hadde jeg aldri trodd. 

Makan til kreativitet!!!

Nå skal ikke jeg prøve på dette stuntet helt ennå, for jeg sliter nok med å ta på meg vanlig neglelakk, men om noen av dere andre der ute har lyst til å teste, så vil jeg gjerne høre hvordan det ble.

Det ser i alle fall fryktelig enkelt ut på disse videoene hun legger ut.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...