Dette er igjen et innlegg som det er litt vanskelig å formulere, fordi det er et babbel av alle mine tanker, holdninger og meninger.
Men igjen har jeg funnet ut at jeg prøver å skrive....så får jeg heller forklare på nytt dersom dette blir bare rot.
For barn er det å fylle år samt feire bursdag en utrolig stor ting. Barnebursdager med venner som leker, spiser kake, pakker og høyt sukkerinnhold er noe de aller fleste kan tenke tilbake på med et lite smil om munnen.
Det var gøy MEN smertefult å vente de siste minuttene før gjestene skulle komme inn døra, og det var også gøy å pakke inn gaven som du ønsket å gi til venninna di eller kammeraten.
Poenget - det er mange følelser som er i sving under en bursdag.
Hvordan bestemmer man hvem som skal komme i bursdagen?
Jeg har hørt flere ganske vonde historier om et par barn som IKKE ble invitert bort i bursdag til han/hun i klassen. De følte at alle andre ble invitert, men de ble utelatt. Om historien var helt slik, er umulig for meg å si - men allikevel var sårheten til de barna HELT EKTE!! Sorgen over å føle seg utelatt var reell.
Hvor setter vi voksne grensa for hvem som blir invitert, og følger vi opp invitasjonen?
Asså - jeg sitter absolutt ikke her og forteller at man SKAL invitere en hel klasse i bursdag slik at ingen skal føle seg utelatt (haha - da evakuerer jeg i alle fall, dersom det skal være en sannhet) Nei det er ikke aktuelt for mange, og heller ikke ønskelig. Men hjelper vi voksne barna til å tenke gjennom hvem de ønsker å velge, og hvorfor?
- Utelater vi barna med cøliaki
- Utelater vi barna med laktoseintoleranse?
- Utelater vi barna som har atferdsvansker?
- Utelater vi barna som har en annen kultur enn oss?
- Utelater vi barna som har foreldre vi ikke liker?
- Utelater vi barna som har vansker med å kommunisere?
- Utelater vi et barn som bursdagsbarnet kansje har hatt en krangel med - og som plutselig ikke er vennen
lenger?
Jeg vil tro at de fleste av oss sier kjapt NEI, på noen av spørsmålene og kansje et tjaaa på noen. Men spør man foreldrene så vil kansje de sitte med en annen opplevelse. De samme foreldrene har også fortalt meg at de gjerne hadde sendt meg rett type mat slik at alle kunne spise, de ville vært med selv for å kommunisere, de ville ha forklart kulturen slik at folk så at det ikke var så vanskelig allikevel.....
Mine tanker rundt dette begynte å spinne litt forrige uke, da husets to førsteklassinger fyllte 6-år, og at samtalen om bursdag dukket opp. Her var problemet nettopp at de har begynt i ny klasse, de har venner som nå går i andre klasser, de har venner som er yngre og eldre.
Og NEEEI selv om jeg er en som elsker å ordne i stand, og som elsker å sitte midt iblandt en gjeng unger - så fant til og med JEG ut at å dra huset fult av så mange unger ville være et mareritt og ingen bursdagsfeiring hehe.
Men det var her jeg begynte å tenke på de historiene fortvilte foreldre, triste barn, og ungdom som mimret - har fortalt meg opp gjennom.
Jeg har faktisk ingen svar asså.....så til dere som trodde jeg nå skulle belære alle sammen med hvordan man får til den perfekte bursdag - så skal jeg skuffe dere skikkelig. Jeg bare tenker litt høyt og reflekterer.
Jeg bare har så lyst at både bursdagsbarn, inviterte gjester og IKKE inviterte gjester, skal forstå hvorfor det blir som det blir, og at dette ikke blir noe veldig vondt. Evt at det kan være vondt å ikke bli invitert, men at man allikevel skal kunne forstå hvorfor det ble sånn.
Jaja.....dagens lille refleksjon fra meg!! Så et lite tips:
Barnedisco er uten tvil et HOT TIPS til alle dere andre der ute.
Sleng på noen billige discolys fra lekebutikken, musikk på full guffe (haba haba og waka waka funker fint) , dekk til vinduer med svart papir og finn frem gammel glitrende, lysende og plingende julepynt. Skåler i friske farger med litt snop (eller myyye) girlandere, brus og sugereør
Be barna ta med en mikrofon, cd plate de liker, eller et instrument........
= disco/konsert opplevelse både for store og små!!!
